Høstutstillingen 2012
21., 22., 23. september, kl. 11-18
En performance over tre dager, basert på det palestinske og arabiske sorgritualet Beit Aza. Publikum inviteres til å sitte i et stille felleskap sammen med Palestinerleiren i Oslo, kunstnere og aksjonister.
Å være palestinsk er ikke en nasjonalitet, men en skjebne du ikke kan flykte fra.
“Fram til 2009 fikk nesten alle palestinske asylsøkere som kom til Norge, beskyttelse. Som del av den rødgrønne regjeringens omfattende innstramninger i asylpolitikken ble dette snudd på hodet, og per i dag får det store flertallet avslag. Er du palestiner fra Vestbredden, er du i overskuelig framtid henvist til et liv under okkupasjon. Er du palestiner fra Gaza, er du i overskuelig framtid henvist til et liv under blokade, i et av verdens største fengsler. Er du født i en flyktningleir, er det der du hører hjemme, nå og for alltid. Flykte kan du ikke: Da vil norske myndigheter sende deg tilbake, slik at din skjebne som okkupert, marginalisert og maktesløs fullbyrdes.” Rune Berglund-Steen
download Beit Aza add/invitation pdf
Last ned Beit Aza Pressemelding
BEIT AZA – a performance
The Annual Autumn Exhibition 2012 (Høstutstillingen)
21st, 22nd and 23rd Sept. 11:00–18:00
A performance spanning three days, based on the Palestinian and Arabic grief ritual Beit Aza. The audience is invited to sit in silent companionship with the Palestinian Camp in Oslo, artists and activists.
Being Palestinian does not grant you a nationality but a destiny you cannot escape.
“Up to 2009 almost all Palestinian asylum seekers arriving in Norway received protection. As part of the socialist-left government’s extensive tightening of their asylum guidelines, this has been inverted; today most applications are rejected. If you are a Palestinian from the West Bank, you are for the foreseeable future destined to a life of occupation. If you are a Palestinian from the Gaza Strip, you are for the foreseeable future destined to a life under a blockade in one of the world’s largest prisons. If you are born in a refugee camp, that’s where you belong, now and forever. You cannot escape; if so, the Norwegian authorities would send you back, in order for your destiny of occupation, marginalisation and powerlessness to be fulfilled.” Rune Berglund-Steen
